Mentalt lofilter

Jeg drømte om ham i natt.

Han var to år og vi var på et kjøpesenter.

Han hadde stor morro av å gjemme seg for meg mellom klesstativ og hyller.

Enda mer morro var det hver gang jeg fant ham.

Da jeg stod å skulle låse opp bilen gikk det opp for meg at jeg hadde glemt ham inne på kjøpesenteret.

Følelsen av panikk er grusom.

Jeg løp inn igjen men da jeg kom inn var alt forandret inne. Det var ikke et kjøpesenter men et spøkelseshus.

Forlatt, lange korridorer, hundrevis av dører, en labyrint med andre ord.

Jeg løp, ropte og lette men han var ikke å finne.

Så våknet jeg…

Jeg blir litt frynsete kjenner jeg.